S.L.

Sykehus og død

2011-12-29T12:02:00.000-08:00

Så har jeg kommet hjem fra India, til Norge. Velkomsten har vært kjølig både inne og ute, så vi får prate om det siden. En dag i fremtiden. Når ting roer seg.

Men adjø 2011. Du har vært et merkelig og forferdelig år på så mange måter. Men likevel er jeg sterkere nå enn noen sinne. La oss håpe 2012 ikke blir vårt siste.

tusj

2011-10-21T11:00:00.000-07:00

Can I take a picture of the Che?

2011-10-20T14:09:00.000-07:00

Kjære hav, jeg har savnet deg

2011-10-19T06:02:00.001-07:00

Når du drar herfra,

når du drar te USA

eller østover - mot blå pagode,

då pakk meg ner i hu og hast.

Ta meg med og merk meg ”Knusbar last”.

Ta meg med om så te aen slags klode.

Vel, eg har reist før -

Så te helvete med goe bør.

Jøss bevares, alt gjekk galt.

Eg hadde godt og vel forhalt

då eg havarerte, kort fortalt.

Men eg har kje tid te å ligga her stille.

Det gror kje mose på stein som rulle.

Mosen trives best i klamme fred.

Nå rulle me i lag mot ein nye dag.

Ta meg med!

Ta meg her. Ta meg nå.

Långt av sted! Ta meg ut i det blå.

La ein gast få mønstra på

når du peile litt på skrå.

Ta meg som eg e.

Men ta meg med!

-Ingvar Hovland

Word!

2011-09-21T09:31:00.001-07:00

Dette universitetet funker for meg <3

"I am my own work of art"

2011-09-15T05:09:00.000-07:00

Vell jeg vet nå ikke helt. Mandagene har kommet til India. Men det er de beste mandagene i mitt liv. Det sier mye, for jeg ar hatt mange gode mandager. Nå burde jeg sikkert gjøre et tappert forsøk på å blogge mer, men vi får se. I går var jeg på visning et stykke unna universitetet. Siden jeg var en halvtime for tidlig stakk jeg innom en Barista (som er en kafèkjede) og kjøpte en dobbel latte. Det var ikke det lureste jeg kunne ha gjort, for etter bare å ha drukket noen slurker kjente jeg hjerterytmen stige. Utrolig hva kaffe gjør med kroppen, og hvor sykt mye av det jeg har drukket før. Jeg, som min mor og min mormor, drikker vell sikkert minimum en liter kaffe til dagen. Her har kaffe vært vanskelig å oppdrive på daglig basis, så jeg har gått gjennom en lang og smertefull avvenningsprosess. Men jeg tror faktisk jeg føler meg ganske mye bedre. Om det kommer av å være i India og ikke fryse **** av meg eller at jeg faktisk ikke inntar så mye koffein er en annen sak. Nåja, jeg var iallefall på visning. Om det går seg til eller ikke får jeg skrive om i neste uke. Tiden vil vise... Snart skal jeg prøve å få tatt litt bilder av campus, og legge dem ut her :)

Til da, et bilde av sjefen på Tagore, Tanvi:

sol

2011-09-12T08:32:00.001-07:00

Ellers skjer det lite nytt...

Har blitt solbrendt...

Let me google that for you

2011-08-27T09:52:00.001-07:00

Jeg har fått meg venner,
bare for å slå fast det..
Og så har jeg kjøpt en gitar og en paraply.

Vi drikker te og hører på Mari Boine. Mari Boine høres bra ut her i India, hun blir sterkere på et vis. Kanskje fordi jeg er så langt hjemmefra. En av de viktigste tingene jeg har lært på de få ukene jeg har vært her er å slutte å generalisere. Både mitt eget land og andres. Det høres kanskje banalt ut, men så har vi vist lett for å gjøre det, oss mennesker (se der gjorde jeg det igjen!). Man kan ikke si "indere gjør/sier ditt og datt. DET er greit nok, det tenkte jeg fra før. Den store åpenbaringen er at det kan man ikke om amerikanere heller! Som nevnt bor jeg med rundt seksti av dem, og noen ganger føles det som om jeg er på utveksling i USA. Det skaper en del kulturell forvirring. Men alt i alt er det fint. Jeg får utfordret meg selv på så mange rare plan.

Tre av mine nye amerikanske venner. De setter pris på Mari Boine og annen god musikk..heh:

I dag møtte jeg en Couch Surfer jeg har prata en del med før. Vi spiste haleem og drakk kaffe. Den første gode kaffen jeg har hatt siden jeg kom her. Jeg kan ikke begynne å beskrive hvor glad jeg er for å ha CS her nede. Konseptet er genialt. Dog det sikkert er lett å gå i samme felle som typiske backpackere går i. Idèen om at man får en "autentisk opplevelse". For hva det er her nede har jeg virkelig ikke peiling på. Tror ikke en gang jeg vet hva en autentisk norsk opplevelse ville vært. Smalahove og halling? Hvis så, er jeg ikke veldig norsk.
Autentisk eller ikke, jeg tror man får en mye finere opplevelse hvis man faktisk treffer folk som bor de stedene man reiser. Men hvem vet? Jeg er spent på hva Ingvild Braut mener om saken.

PS: hvis du faktisk lurer på hva som skjer i India, og ikke bare vil lese om masse tull, ta en tur på bloggen til Anne Marte og Marlene (naboene mine): http://indiastudine.wordpress.com/

jage ildfluer

2011-08-19T12:36:00.001-07:00

Denne lille lyspæra lå på gulvet mitt her en dagen. Hun gråt ildtårer

for sine døde ildvenner, mens hun sakte mistet bakken under seg og jeg

mistet mitt eneste nattlys.

Time to relax

2011-08-18T07:24:00.001-07:00

Dagene går sakte, men tiden går fort. Tastauret mitt har dansende farger som skriker dikt i ørene mine. Netten blir kjøligere hver dag, og jeg kan endelig sove igjen. I natt drømte jeg om ukjente venner og fangende leker. Livet er så kort at vi glemmer å leve mer en korte dager og lange netter.

Hjerte smerte

2011-08-14T08:07:00.001-07:00

nytt kamera

2011-08-12T12:00:00.000-07:00

søppelbilen

2011-08-11T01:00:00.000-07:00

Som vanlig er jeg mye flinkere til å blogge nå som skolearbeidet ligger og brenner i sekken min. Det er fortsatt vanskelig å få fagene til å passe sammen på timeplanen. Det resulterer i en smule apati fra min side. Heldigvis virker det som om det er rom for en noe fleksibilitet her. Vell, jeg kan se at skole er en kjedelig ting å blogge om... Det har skjedd lite spennende ting ellers. I går hadde jeg et mindre kultursjokk da jeg skulle kjøpe whisky i butikken. Det er lite akseptert at kvinner driver å kjøper alkohol, og iallefall ikke at de kjøper sprit... Så jeg sneik meg skyldbetont inn i en liten "liquor shop" nederst i det lokale kjøpesenteret. Der var det jo bare menn og ALLE sendte meg strenge blikk. Tipper de tenkte noe i denne duren: "denne jenta har virkelig ikke forstått Indiske æreskodekser" og "disse goriene, så promoskiøse folk"... Vell India, dere får tenke det dere vil. Jeg vil bare ha whiskyen min. En plass stopper kulturrelativisten i meg, tydeligvis ved det å måtte være avholds på basis av mitt kjønn.
Missforstå meg rett, jeg synes det er utrolig viktig å være ydmyk i andre land. - og jeg vil si at europeerne her er betraktelig bedre til det enn amerikanerne. Men som Buthler sier så må vi misforså diskursen for å forandre den. Kvinnesynet her her rett og slett forskrudd. For all del, det er den i vesten også, men nå er det nå her jeg er.

Vi får håpe denne innstillingen ikke får for heftige konsekvenser.

zero

2011-08-10T07:02:00.001-07:00

monkey friends

2011-08-08T20:00:00.000-07:00

Vi har funnet et flott klatretre! Mens vi lekte aper i solnedgangen kom det en religiøs parade forbi for å offre til en eller annen gudinne. Jeg tipper Durga, hun er stor her i regionen.

De hadde trommer og røkelse, og det var ganske så fint å sitte der å se ned på verden.

Eggstekte nudler

2011-08-07T08:33:00.001-07:00

Vi sliter litt med å finne ut av det akademiske livet her på campus. Da kanskje spesielt det å finne forelesningene våre. Her en kveld skulle jeg og Miriam, fra Stavanger, komme oss til en forelesning om kritisk lesning av menneskerettighetene. Vi var tidlig ute og ved godt mot. Noen hadde sagt til Miriam at vi skulle til det humanistiske fakultet så vi syklet nå dit. Eller, jeg syklet og Miriam satt bakpå, en noe upraktisk løsning med Indisk veistandar, men dem om det.

Humanistisk fakultet er temmelig stivt her nede. I timene der må vi alle reise oss når lærern kommer inn og greier. Jeg tar Women and English der, og blir alltid like perpleks når lærern forventer å få greie på voldsomt avanserte spørsmål om Norge. Sist snakket vi om identitet og han spurte meg: "Can you exist in Norway without a Social Security Number?" .... Jeg som i utgangspunktet ikke liker å prate i timen følte dette var et litt for eksistensielt spørsmål å ta på strak arm.. Kan man?
Miriam og jeg fant ikke noen forelesning om menneskerettigheter på humanistisk fakultet. Logisk nok tenkte vi, det er vell på samfunnsvitenskaplig da. Så vi hoppet på Miriams vesle lilla sykkel og syklet avgårde. Vi tok snarveien forbi en masse chaidrikkende menn.

Samfunnsvitenskapelig fakultet er en eneste stor labyrint. Der HF har forskjellige hager og greier inni bygget er SV bare en eneste jungel av betong. Her er det ingen som gidder å reise seg for lærern eller konsekvent bruke Sir og Ma`am:

Etter å ha fulgt miriams iling gjennom koridorene i en ti minutters tid fant vi noen som forklarte oss at forelesningen skulle være i "the lecture hall Complex"... Men hvor i hekkan var det? Nå var vi rundt et kvarter forsinket og ganske stressa. På veien ut fra SV syklet jeg en smule fort og glemte helt ut at i India kjører vi på VENSTRE side. Så midt i den rundt ti meter breie veien kolliderte vi front mot front med en annen sykkelist. Ingen ble skadet, heldigvis, mye på grunn av at begge syklet i sneglefart og på ingen måte ville ha krasjet hvis jeg ikke hadde handlet på impuls. Jeg kommer til å være livsfarlig hvis jeg venner meg til disse trafikkreglene og så kjører bil i Norge.

Verken jeg eller Miriam hadde vært i "the lecture hall Complex" før og der inne var det dødsens stille. Det bør nevnes at vi er en minoritet innen en minoritet på universitetet. For det første er vi utenlandske, men vi er også undergads som det heter så fint... mesteparten her er doktorgradsstudenter. Så med en gang vi beveger oss utenfor våre respektive fakulteter blir vi en smule uglesett... Uansett, etter å ha lett etter folk en stund fant vi en vaktmester av et eller annet slag som forklarte oss veien på enten Hindi eller Telugu med en voldsom hoderisting. Vi gikk der han pekte og gikk inn i et klasserom.. 'Det var ikke riktig.. Det viste jo selfølgelig vaktmesteren som kom løpende og nærmest dyttet oss ut døren. Rundt huset, dumme hvite folk, tipper jeg er ganske nært det han sa. . . Så vi vasset avgårde gjennom en masse ugress og kom til det samme klasserommet som tidlingere, men bare utenfor... Det var på bakkenivå med digre vinduer så vi fikk nok av overutdannet publikum i vår leting etter klasserommet i bakgården til the lecture hall Complex...
Det eneste vi fant var ei høne som hadde rømt fra chaistedet ved SV, så vi bestemte oss for å gi opp og heller gå og henge ved kantina. Vi tenkte at forelesningen sikkert var utsatt uansett. Vi hadde rett...
En typisk dag på universitetet med andre ord.

Sri Mahankali Temple

2011-08-07T07:43:00.001-07:00

Epilepsy Is Dancing

2011-07-27T08:16:00.002-07:00

Kjære alle sammen:
De siste dagene har vært vanskelige. Det å være så langt borte fra dere alle nå er tøft. Her er alt så nytt og spennende, men fryden har vært blandet med en konstant følelse av frykt og sorg. Jeg skulle ønske jeg var hjemme, samtidig som det er utrolig deilig å ikke være det.
Denne splittelsen inni meg har ført til dårlig søvn og dermed logisk nok større sårbarhet for indias mindre hyggelige sider . . . Jeg har blitt syk. . . Uten å gå noe nærmere inn på det.
Tenker mye på dere der hjemme nå og håper å komme hjem til et land med mer kjærlighet og åpenhet, og ikke flere våpen og låste dører.

-Amalie

Can I take your picture?

2011-07-18T05:42:00.000-07:00

Første to dagene i India.
Endelig er jeg her, i Hyderabad. Sola skinner og vi sitter på den enorme verandaen på Tagore International Hostel. Reisen var helt sykt lang, jeg måtte være på Gardemoen i åtte timer, og det var nok det verste med hele turen. Guri for en kjedelig flyplass. Jeg føler meg alltid så lost når jeg reiser alene, og det å ta fem i strekk på 36 timer var helt sykt slitsomt. Det fine med det er at jetlagen ikke eksisterer når man ikke sover på to døgn. Da sovner du uansett, kan jeg skrive under på.
Folk sier at India er et land du enten elsker eller hater, ingenting imellom. Til nå er det bare utrolig vakkert. Regnet, solen, kyrne som vandrer i gatene, familier på fem på en liten moped. Det er just slik som man kan se for seg.
Jeg pleier å bruke lang tid på å bli forelska.
Ikke i dag.

En sommer uten sol

2011-07-11T07:23:00.000-07:00

Det har skjedd så mye, men så lite. Vi reiste til månen og tilbake, og tusen år kan brukes på å fortelle historien. På månen laget vi fruktsalat av solskinn og vennskap. Jeg skar opp bananer:

Så har jeg vært tre uker i fremtiden. Det skal bli krig og så fred igjen, vi skal få linjer under øynene og fortelle den samme historien uendelig med ganger, på tross av at vi har så mange andre. Vi skal glemme de som er glad i oss og vi skal spise mat fra tube. Vi skal sitte hele dagen å se ut på en ødelagt verden og ønsket at vi var Riders On the Storm og døde da vi var 27. Så dør vi, og innser at den er den samme for alle.

Etter at fremtid ble fortid, den 6 juli og fire dager i strekk, danset vi i regnet hjemme hos meg. Det kom folk fra fjernt og nært. Det ble for mye for noen og for lite for andre. Jeg festet til hjernen min hadde glemt at ingenting varer for alltid, og at den store reisen starter på fredag.

Festen visket ut alle avskjeder, og godt er det, for jeg aner ingenting om dem. Adjø, mine venner, vi drikker bort sannhet og sorg.

Til slutt sov vi, og drømte at alt kom til å ordne seg til slutt. Takk for en fin fest :)

På andre siden av planeten

2011-07-06T10:04:00.000-07:00

Min vakre Ingvild som kommer hjem om en uke!

Uruguay

2011-07-05T08:17:00.000-07:00

Knockin' on heaven's door, despite the fact that I have a key.

2011-06-05T16:02:00.000-07:00

Sommeren har sneket seg inn i Oslo. Jeg sitter og venter på at noen skal ringe meg. Ikke noen som i noen, bare noen.. om du skjønner hva jeg mener.

Noen ganger er det forventningene som ødelegger morroa, men fortvil ikke. Det er snart tiden for å glemme alt, og drikke seg i søvn. Sommeren har sneket seg inn i Oslo, med all sin krabbe, sol og anger.

Starfish loves you

2011-06-02T05:45:00.000-07:00

Det er den siste dagen i min siste eksamen, i den siste måneden jeg skal bo i Oslo.
Ordene nekter å flyte. De har klumpet seg sammen inni meg som en diger hårball.. Jeg hoster og harker, men den vil ikke ut. Så jeg tenkte jeg skulle skrive noe om den her. Kanskje det hjelper..?
Som jeg har nevnt hundretusen ganger før er jeg ikke en kløpper på å skrive om politikk. Det er mest fordi jeg synes det er så sykt komplekst samtidig som det er banalt. Dette gjelder for indisk politikk som for alt annet.
Kastesystemet vet vell de fleste hva er. Denne tåpelige samfunnsstrukturen enkelte driver å rettferdiggjør med religion. Vell, de fleste har også fått med seg at det har skjedd en viss forandring i forhold til kastesystemet i Indisk politikk. Det er en enorm mobilisering av daliter (noe feilaktig kalt de kasteløse) og de driver og kvoteres inn i styre og stell. Det settes opp skulpturer for deres helter og en masse annet krimskrams. Dette er vel bare bra tenker kanskje du, men NEI det er det ikke!!
Vi glemmer liksom at kastesystemet er noe tull folk fant på for å rettferdiggjøre sosial ulikhet (Nå tråkket jeg sikkert på veldig mange tær). Gandhi og hele den gjengen kan gå å legge seg. Det er ikke greit å ha en hierarkisk samfunnsstruktur UANSETT hvor fuckings fint man snakker om de som er lavest nede.
Det hele er jo bare en helt tåpelig lek! og nå mener jeg ikke at hinduene på noen måte er bedre eller verre enn noen andre. Det er den samme tåpelige leken vi leker i norge også. Bare at vi ikke kaller det kaste, vi kaller det sosiale lag. Hele verdensøkonomien er det samme. Noen av de store guttene fant på leken, regler og alt. Så har vi andre bare glemt ut at vi leker. Vi sitter å griner borti et hjørne i barnehagen uten å komme på at om vi vil så kan vi faktisk bare begynne å leke noe annet.

Vi leker en annen lek!:

India er så enormt, og jeg gleder meg masse til å reise ned. Men om det sosiale bildet virkelig er slik jeg leser om i pensum kommer jeg til å bli ganske sjokka. I skolebøkene våre driver alle å er forbanna på hverandre. Enten det er lavkaster mot høykaster, eller hinduer mot muslimer. Det blir for dumt. Så la oss gå ut ifra at alt ser verre ut med blekk.

Konklusjonen min er at kastesystemet heller burde avskaffes. Altså tenk litt på det, hva er det liksom, dettekastesystemet? kan du ta på det, føle det mellom fingrene?
Nei.. its all in our heads!
Så hvis du ikke gidder å være med på steken, så slutt å leke leken!
Dette gjelder alle. Men akkurat nå mest India.
Jeg vet det, jeg er lur. Men det holder liksom ikke når du skal skrive en akademisk oppgave.

Oppgaveskriving:

2011-05-31T04:38:00.000-07:00

Det er viktig å vente på kaffen!

Osloregn

2011-05-30T12:56:00.000-07:00

Nå har jeg fått min siste eksamensoppgave. Livet har igjen stoppet og jeg er i en boble av ingenting. Jeg sitter å venter på kreativitet og inspirasjon. Mens jeg venter leser jeg aviser og er på facebook. Kom over en artikkel som Iver Aastebøl hadde lagt ut på sistnevnte.
Her er noen som har funnet ut det samme som meg. Vi må slutte å være så redde for å være polemiske på venstresiden! Det er på tide å bekjempe ild med ild og gi oss selv lov til å bli sinte!

Les den her!

fyrverkeri

2011-05-26T14:11:00.000-07:00

I dag fikk jeg en origamipingvin av en ukjent venn. Den lå på lesesalsplassen min på skolen.

For at den ikke skulle være så ensom laget jeg den eneste origamifuglen jeg kan, en svane, så de kunne være venner.

Life

2011-05-25T15:36:00.000-07:00

Jeg får ikke sove, Jeg skal til India og hodet mitt surrer med tusen tankefluer.
Jeg vil ikke sove noen gang.
Jeg vil se solen stå opp.
Men ikke her.

Ke Linda Bonita

2011-05-23T11:09:00.000-07:00

For andre gang i mitt liv har jeg åpnet en eksamensoppgave og begynt å le. Livet er herlig og været grusomt. Jeg har ikke ord nok til å fylle en side men vil bare skrive!! Om hvor fantastisk verden er og hvor utrolig heldig jeg er. Jeg er høyt oppe og nekter å se over fjellet ned på andre siden!! Dette skal vare for alltid!! Jeg vil danse i regnet og feste til sola står opp!!

Sommeren er her med sin praktfulle storm.

Du kan rive meg i fillebiter.

Jeg er udødelig!

Hvordan stoppe ensomhet

2011-05-22T05:50:00.000-07:00

Jeg føler av og til at jeg lever i en svensk ungdomsfilm

2011-05-21T12:09:00.000-07:00

Et kråkeslott

2011-05-20T00:00:00.000-07:00

I dag prøvde jeg å bruke det nye ordet mitt, polemisk. I det jeg skulle dra det frem i all sin prakt var det helt blankt. Ingenting. Hvordan skal jeg klare å opprettholde mitt en-smule-pretensiøse image når fremmedordene bare ikke vil sitte. Sukk.. Jeg kommer aldri til å passe inn på HF.

Godt jeg kan kose meg med å ta bilder:

Ministry of Tourism

2011-05-18T04:50:00.000-07:00

I går var det den 17 mai. Hurra hurra! For første gang i Oslo så vi kongen og vinkinga og alt det der. Jeg er ganske usikker på hva jeg synes om monarkiet, på den ene siden er det utrolig koselig. Det fungerer bra og jeg vil påstå det er en gjennomgående trend at land med monarki går mye bedre enn land uten. Iallefall i Europa. Men så er det jo ganske så teit å bruke en masse penger på noen folk som bare driver å vinker og er fine. Og som en Liberalistvenn av meg sa (en av tre) så er det ikke rett at barn skal vokse opp med en så krevende rolle. Jeg er enig, barn skal ikke fødes til et yrke eller en rolle for den saks skyld.

Nå er det jo også derfor jeg IKKE er liberalist da, men ok. -klasseforskjell og såntnoe, veit dere..

Uansett, jeg liker kongefamilien. Det er det nærmeste jeg kommer patriotisme tror jeg. Det er så koselig og fint. Som islendingene i Twin Peaks sa: "Whats do you get if you mix a sweed and a norwegian? - A sosialist that wants to be king." Og som Endre sa da jeg posta sitatet på facebook: "Dette gjelder jo hvis du ikke blander dem også..." true that...

Det jeg egentlig ville formidle var at kronprinsen og hans fortryllende familie har vært i India :)
DET er koselig det!
Flere bilder her :)

And he's gotta be larger than life

2011-05-17T07:25:00.000-07:00

Personlig har aldri fotballkort vært noe for meg, men jeg husker vi byttet bilder av Spice Girls og Aqua da vi va små. Nå som mitt liv som akademiker (not) har tatt av er det kommet et nytt alternativ. Det er rett og slett perfekt. -Sosial teori for fans av populærkulturen og populærkultur og fans av sosial teori:

Det er vell bare et spørsmål om tid før disse også kryper opp i senga mi.

Roser er røde fioler er blå, elefanter er søte men de burde få lov å gå (i jungelen eller hvor de nå bor)

2011-05-16T08:03:00.000-07:00

Kjære leser
Det er lenge siden jeg har vist frem mine paint skils nå, men jeg føler for å uttrykke meg selv kreativt i dag. Så her kommer litt veldig contemporary kunst.

Dette er meg NÅ. Takk og farvell akademia:

The Alabama Song

2011-05-14T12:13:00.000-07:00

Gutten på bussen sitter og ser på meg.
Helt uten å se det minste interessert eller fascinert ut. Han bare ser. Fordi det ikke er så mye annet å se på , eller fordi jeg minner han om noe, eller fordi jeg har noe rart i nesa. Ikke vet jeg. Han glor nå iallefall. Han har på seg en lilla lue og store øretellefoner. De ligger utenpå lua hans og han ser ut som en 90-talls hiphopper. Hippetihopp!! har jeg lyst til å si, slutt å glo!

Han har skoene på setet foran seg. Bussen er ganske tom og han har kapret en av de to båsene med fire seter. Lurt, det pleier jeg også å gjøre. Når det ikke sitter beluede gutter der. Jeg lurer på hvor han bor. Sikkert på vestkanten. Han har sikkert øl i sekken kjenner jeg han rett. Skal til en kompis på Grünerløkka. Hvor de skal feste til de blir så sørpe dritings at de tør å prøve å komme inn på et utested hvor de ikke er gamle nok til å danse og drikke og kline. Eller komme inn for den saks skyld. Så kommer han til å spy i Sofienbergparken. Og sovne i et lekehus på lekeplassen. Før han tar bussen hjem igjen i morgen formiddag.

Han har nok vært på skolen i dag. Skulka siste time uten noen grunn forøvrig. Han hadde bare lyst. Hjem å spille tv-spill.
Skoene hans er sølete. Typisk converse. Sånne sko alle skal ha, men som stinker drit etter en uke med gåing. Dyre vonde sko, men du er ikke ungdom uten. Jeg har fire par. Vil ikke bli voksen ennå.

Kanskje jeg kan spørre om han har nok øl til meg og. Bli med på fest i hippeste Oslo. Se på når han danser på bordet uten skjorte, og holde håret hans når han spyr. Ta bussen tilbake med han i morgen. Vi trenger liksom ikke bli venner, eller kjent, eller kjærester eller noe. Det er ikke engang sommer. Hva skal man med folk da.

I morgen kommer han til å dra hjem til kjellerstua å se film. En med Brad Pitt og masse slossing. Kanskje jeg kan bli med på det i stedet. Så kan moren hans lage kakao til oss. Da har jeg tid til å skifte til converse også. Eller kanskje vi kan gå tur med hunden hans. Mens vi røyker stjålne sigaretter og snakker om musikk. Jeg liker ikke hiphop, det gjør han. Men begge liker hunder. Selv om han later som han ikke gjør det.

Uansett, grünerløkka og øl først

Av på Bislett.

Da Hilde kledde seg ut som humle

2011-05-11T10:28:00.000-07:00

Den deilige susingen av to øl. Det er det jeg tenker på for tiden, det som får meg til å lengte etter sommeren. Som vanlig før eksamen har jeg hvite uker. Ingen rusmidler what so ever. På lørdag hadde jeg derimot en deilig kald øl, og det er mulig jeg tegner en ny svart flekk på de hvite ukene neste helg. Når denne forferdelige oppgaven er levert. En av tilbakemeldignene jeg fikk på førsteutkastet var at det var for polemisk. Det måtte jeg slå opp, for så langt strekker ikke mitt vokabular seg. Selv i altfor edru tilstand.
Polemisk... hmmm.
Polio?
Polere?
Politi?
Det passer meg fint å være polemisk nå egentlig. Jeg er forbanna på duster med rasistiske uttalelser som later som de driver med religionskritikk. Så forbanna at jeg lider av venstresidens håpløse kontraargumenter. Når noen bruker omsjæringskortet eller barnebryllupskortet for å rakke ned på muslimer blir det så enormt. Det er stor forskjell på å si "muslimer er heslige fordi de driver med XX" og "Det er ikke greit å sjære noen i tissen". Hvordan skal du forkynne dette? hvordan argumentere mot steinharde argumenter om at innvandrere voldtar og såntnoe når du ikke kan skrike det motsatte? Og er dritredd for å være polemiker.
Så da blir det til at venstresiden driver koselige holdningskampansjer som Tea time og ellers prøver seg på å si - folk er forskjellige og det finnes bra og dårlige folk i alle kulturer... Media stempler oss som kulturrellativister og hiver oss i søpla.
Nei jeg tror det er på tide med litt Polemikk fra oss i multikulturalismedebatten! Det er på tide at vi gir beskjed. Det blir bedrevet rasisme i dette landet, rett under nesene våre. Få det bort, jeg gidder ikke se det!! Debatten er for komplekst til at middelmådige politikere, jornalister og idiotene som kommenterer på VG.no skal få lov til å styre. Jeg er lei av å føle jeg må veie opp for folka på høyresiden sin inntolleranse og småsynthet.

Det er på tide å være Polemiske! Norge er full av dem allerede. Drit i å være så serriøse!
Det er på tide å sette seg ned å ta seg en øl, og knuse dustene på vg.no. Med eller uten prosenter.

la fète permanente

2011-05-07T03:58:00.000-07:00

HF, Blindern, Oslo, Norge, Verden.
Her sitter jeg nå å ikkeskriver en oppgave. Det er så rart å gå på universitetet. Mine venner og jeg bare later som. Vi sitter ute å drikker kaffe og ser på folk i time etter time uten egentlig å være med. Eller, jeg kan ikke snakke på vegne av de jeg er med, men jeg er vertfall bare en ufo. I`m an Alien som Sting synger. Men det funker for tiden.

På fredag fikk jeg mail fra universitetet i Hyderabad. "We are sorry to inform you that you are not accepted to the university" sto det. Først var jeg knust, så gikk det opp for meg at jeg plutselig hadde et halvt år fri! Jeg kunne gjøre hva som helst, og jeg kunne gjøre det sammen med Ingvild. Jeg var kvitt en masse ansvar, trenger ikke søke om visum eller noe. For er jeg i det hele tatt klar for enorme India? Eller vil jeg forsvinne i et hav av mennesker og hellige kuer?

Så da brukte jeg helgen på å planlegge økolansbyen min i stede:

På onsdag fikk jeg en ny mail med info om hvor mye semesteret kostet og at vi måtte skaffe visum og kjøpe billetter snarest. Hva pokker nå tenkte jeg. Så viste det seg at det var skjedd en feil der nede. Ingen hadde kommet inn, så hadde alle kommet inn. Forvirring! Men i det øyeblikket jeg fikk høre at jeg skal reise likevell, etter en helg med troen på det motsatte, innså jeg at klar eller ikke så vil jeg dra. Jeg må og skal. Vi får bygge økolansby når jeg kommer hjem, Ingvild.

India venter.

Jonas og Håvard

2011-05-06T15:05:00.000-07:00

På tur med BoB

2011-05-02T14:03:00.000-07:00

statsminister, statsminister, statsminister

2011-04-16T09:52:00.000-07:00

Det har aldri vært lett for meg å skrive om politikk. Det er to grunner til det; og de er ganske tåpelige begge to. Den første er at jeg tenker alt for mye på det. Jeg tar plusser og minuser og kjører de rundt i hjernen min som om den skulle vært en form for kjøkkenmaskin. Når de kommer ut blir sakene ikke så mye bedre. Missforstå meg rett, det er ikke slik at jeg ikke mener noe. Men når man har bestemt seg for å ikke tro at mennesker kan være onde, blir det så vanskelig å hate noen.

Den andre grunnen står stikk i strid med den første. Jeg blir så grenseløst følelsesmessig engasjert. Man kan nok lett tenke at det er en bra ting, men det er jeg helt uenig i. Jeg liker ikke folk som driver å sutrer om at barna i afrika sulter og katter blir kastet i akerselva. GJØR NOE MED DET DA!!.. Blir det til at jeg skrikert mer til meg selv enn noen andre.

Dette tankesettet er vanskelig å kombinere med den politiske aktivisken, men er gull på universitetet.

Denne fella har forøvrig hele fagtradisjoner gått i kan det virke som. Å bevege seg fra aktivisme til akademia. Feminismen foreksempel.... Først ville jeg skrive at den er blitt komform og avradikalisert, men jeg har ombestemt meg. Den har bare blitt for stor for seg selv. Det samme kan muligens sies om Marxistene.. De tuller rundt på universitetene, når de burde bygge barrikader og samlet proletariatet (hvis det fortsatt finnes..)

Nå skriver jeg meg selv inn i en sirkel her også. For det er dette tankene mine stadig svirrer tilbake til nå. Er det på tide og ta steget ut av akademia og ut i gatene? Skal vi starte en revolusjon, eller bygge en økolandsby i sørtyskland? Eller bare politisk teater i Oslo!

Det er det jeg vil... Jeg vil ut og forandre verden. Fordi jeg er så lei, så lei at jeg kan spy, av at verden drives på den måten den gjør.

Det har aldri vært lett for meg å skrive om politikk.

Fordi det får meg til å innse at man må starte med seg selv. Det er bare vi som kan forandre systemet, eller bare lage et helt nytt og anderledes et. Men nå skal jeg begynne å skrive litt mer om politikk.

Så si adjø til dype klisserier og halloen til politisk debatt.... vell ... vi får se.

snøklokker

2011-04-09T09:48:00.000-07:00

Supercalifragilisticexpialidocious

2011-04-07T15:18:00.001-07:00

Oslo er vakker om våren. Kanskje ekstra vakker fordi den er så grusomt stygg om vinteren. Når ute går fra sted til rom som samfunnsgeografene sier. Tror de mener at steder er der vi er, mens rom er der vi beveger oss men ikke stopper. Så der har du sommer og vinter, sted og rom.

Bestemor ringte meg i dag. Eller kanskje jeg ringte henne... Uansett var hun opptatt av at jeg skulle passe på meg selv, nå som Oslo er blitt så farlig. Hun sikter til disse voldtektene som vi velger å ikke tenke på, men som altså fant sted denne helgen.

I forhold til dette vil jeg bare si en ting:

Jeg har ikke tenkt å forandre meg for å ikke bli voldtatt, eller slått ned, eller ranet.

Og med en gang du ytrer ordene: "vær forsiktig" har de vunnet. De som voldtar, slår og raner. Det du sier og de meningene du har er ditt første våpen mot samfunnet. Det er din beste måte å forandre på. Så tenk litt på det. HVEM vil du egentlig forandre?

Det er ikke lov å voldta. Ferdig.

Dessuten koster det sykt mye å ta taxi i dette landet. Så da skal de som har penger komme seg hjem trygt, mens de uten penger må bli voldtatt... Jizez..

...Bestemor var forøvrig enig i dette...

Solkatt

2011-04-01T05:01:00.000-07:00

Nå som tiden står stille og våren er kommet, er alt som skal til å puste inn og ut. Jeg mener, hvorfor ikke. Det er snart eksamen, det er snart sol, og jeg skal snart til India og komme i kontakt med meg selv. Siden livet mitt for tiden surrer rundt det å skrive om NOE, har jeg funnet ut at bloggen kan være et godt rom for å bare skrive. Uten å tenke seg noe mer om, bare skrive det som kommer opp i hjernen der og da. Så da får det bære eller briste:

Suzy-lee`s har eksistert i fem år nå. Tenk litt på det.. Jeg gikk tilbake og så på de tildligste innleggene i går, og det ga en god følelse i magen. Da jeg var søtten flyttet jeg hjemmefra for første gang, og det var da jeg starta opp bloggen. Som et slags skrik om hjelp. Siden mesteparten av det jeg skriver om handler om hvor forferdelig det er å bli voksen passer det fint. Det var det jeg tenkte husker jeg. Da jeg flytta til en helt annen by og bodde alene. "herre gud så jævlig" tenkte jeg. Men det blir bedre. Mye bedre... heldigvis... Det var forøvrig en tid jeg ikke ville ha vært foruten. Et halvt år bodde jeg i Stavanger. Store deler uten å faktisk ha et sted å bo. Nå husker jeg bare småting... Det er som et annet liv. Selv om jeg fortsatt har folk fra klassen der på facebook har jeg ikke snakket med dem på lenge. Det var som om jeg ble kastet inn i deres liv for en liten stund, og de i mitt.

17 år:

Noen ganger lurer jeg på hvordan livet hadde sett ut om jeg hadde valgt å bli. Bitt meg i tunga og bestemt meg for at jeg skulle bli voksen. Koste hva det koste ville. Hvordan hadde disse menneskene formet meg? og hva hadde det gjort med BLOGGEN? For etter et halvt år i oljehovedstaden var det nok. Som søttenåring var jeg ikke klar for å bo alene. Hvordan jeg greide å stå i alle fag er fortsatt noe jeg lurer på. Jeg flyttet hjem da det viste seg at jeg ikke kunne bo der jeg bodde lenger. Jeg ville ikke bli hjemløs nok en gang.. Flytte inn på kontoret til Natur og Ungdom, der jeg hadde bodd i litt for mange uker før. Nå har det kommet til meg at dette nok er en av grunnene til at jeg ikke enda har blitt voksen. Da jeg kom hjem, etter et halvt år borte var livet forandret. Det virket ikke som et poeng å sette grenser for en som hadde kunnet gjøre just hva hun ville så lenge. Så hjemme i Haugesund levde jeg livet som jeg ville, men jeg var fortsatt 17 år. Og der har jeg blitt siden da. Voksen i teorien liksom:

Etter fem år med blogging har lite forandret seg. Det har blitt mindre skrivefeil, jeg har lært at nok skrives med en K og likevel med en L. Ellers er jeg like forvirra og skriver like difust. Jeg er like dårlig på skolen og skriver like lite om politikk. Selv om jeg på et tidspunkt bestemte meg for å skrive mer om hvordan samfunnet burde være. Forøvrig har jeg et godt argument for hvorfor markedsliberalismen er teit kom jeg på nå. Det handler om lyspærer. Jeg får skrive om det neste gang kanskje?

Uglebo

2011-03-31T08:30:00.000-07:00

Nå har jeg brukt en masse tid på å fønke opp bloggen.
Man får tid til så mye når man skal levere oppgave.
Det er det som er magisk med universitetet.
Det gir deg tid til alt annet enn det du skal.
Som å reise til månen med gode venner.
Jeg skal dit en tur på lørdag.

God helg

Snart bart

2011-03-30T13:48:00.000-07:00

Det finnes steder i Oslo som ikke lyser, men ikke her

2011-03-15T12:59:00.001-07:00

:)

2010-10-08T12:49:00.000-07:00

Under oppussing!!

blåbærpai

2010-09-11T05:42:00.000-07:00

Jeg trives best i sentrum. Av byen og rommet. Men det har ikke alltid fungert like bra. Skal man være voldsom, bør man være tydelig. Der svikter jeg litt, og det har brakt meg opp i en god del ubehagelige situasjoner. Jeg har sagt og gjort ting jeg angrer på.

Derfor har jeg skifta taktikk, jeg prøver å ligge lavt. Gå når jeg vil skrike, og tenke litt innimellom ordene.

Men det funker ikke helt. Man kan ikke bli kvitt seg selv. Jeg liker å prate høyt, men veier ikke ord og tanke. Tullete gjort.

..og det er derfor jeg ikke skal bli politiker...

Frank under veggen på badet

2010-08-31T14:19:00.000-07:00

Ofte prøver jeg å overbevise meg selv om at jeg er tøff. Forøvrig ikke bare meg selv, men gjerne resten av verden også. Til nå vil jeg påstå jeg har gjort en god jobb.

Vi har en rolig dag hjemme i leiligheten. Reidar sitter å spiller starcraft og jeg har spilt mariocart. Det fantastiske spillet hvor man skal skyte på hverandre med skall og sopp. TVen er av nå, og lydene i stua er bare et fint sus av trafikken ute og reidars elendige hodetelefoner fra kina, som gir meg like mye informasjon som han, om hva som skjer med verdensromsridderne inni PCen hans. I dag ramlet jeg over en dokumentar om Sigrid Hjertén. Den var laget på en veldig svensk og teatralsk måte. Hjertèn er en av Sveriges store modernister. Bildene hennes er fine. De minner meg om en gladere Marc Chagall. Vell ikke alltid like glad. Hun tilbrakte tydeligvis største delen av livet sitt på galehus. Det kan noen ganger virke som om man må ha det fryktelig vondt for å skape noe viktig. Det var i det minste tydeligvis slik i modernismen. Heldigvis kan alle bli kunstnere i dag. På et eller annet nivå. Reidar lager radikalt gode pannekaker.

Det er nesten kunst.

sol

2010-08-27T20:21:00.000-07:00

Noe i dag var veldig forløsende.

Likevell skulle jeg ønske folk kunne lese tankene mine.

Jeg er så lei av misforståelser. Det er så vanskelig å være ærlig.

Men ting er neppe så ille som i hodet ditt.

Uvær

2010-08-17T15:26:00.000-07:00

Folk har sluttet å kommentere det jeg sier. Iallefall på bloggen min. Det er trist.
Vi har piggsvin i bakgården. Just som jeg og Ingvild hadde. Det er fint.

Uansett, i morgen er det opp på blindern igjen. Var der i dag en tur sammen med Håvard (blond kvasipønker og god venn fra Vestlandet) og ble intervjua av Universitas. Sånn fem på gata sak. Endelig! Etter et år med venting skal jeg bli kjendis!- Hvis du vil vite hva jeg svarte kan du lese det i avisa. Den kommer ut i morgen.
Nå hørtes det litt ut som mitt eneste ærend på Blindern i dag var å komme i studentavisa, men det var det altså ikke. Sånn utenom å vise Håvard hvor bokbutikken lå, hadde jeg også et annet mål for dagen. Det var utgangspunktet mitt for å stå opp i dag. For å dusje, kle på meg og gå på T-banen.
Jeg ville se på alle folkene som just hadde starta. Det slo ikke feil. Det gjør aldri det. Å se på folk altså. Prototyper... Jeg elsker dem. Rett og slett!
Og universet var raust i dag. Ikke noe knussel der i gården. Allerede på banen satt det tre BI studenter å tygga tyggis. De hadde pastellfargede t-skjorter med reklame for NRJ på siden. Gutta hadde klippet en fin stripe foran. På den måten kunne alle se det fine nybarberte brystet. Det var gøy. Spess da de gikk av på Blindert. Hvor de var på vei for å plukke fadderbarn.
Det er nemlig slik BI får elever har jeg funnet ut. De reiser rundt til universiteter rundt om i landet og plukker dem. Det er alltid en eller annen som ikke helt finner veien. Eller som henger litt bak faddergruppa si, fordi de ikke var helt så kule som de hadde håpet på.
Da er BI det for dem. Plukker opp og tar dem med. Gir dem bacardi og Cruise. Tar godt vare på dem, og gir dem et sted hvor alle er like kule og alle har fine t-skjorter.

Nå vet jeg ikke helt hvor BI ligger, så det er jo også en mulighet for at de alltid går av på det stoppet. Ikke vet jeg.

På skolen ble det i grunnen mindre tid til å se på folk enn jeg hadde håpet. Det ble øl på fredrikkeplassen i stede. Heldigvis var det ikke mulig å unngå alle faddergruppene. En gjeng med ganske random folk som fulgte etter to eller tre veldig entusiastiske faddere. Noen var slitne og noen var glade. Noen kommer til å like hverandre, noen kommer til å slutte, andre kommer til å aldri møtes igjen. Noen kommer til å bli kjærester, eller bestevenner. Andre ikke.

Jeg savner å starte med noe. Savner å være ny og redd og spent og få nye venner og oppdage helt nye ting og alt som hører med.
Selv om denne høsten på et vis føles som en start, er det ikke på den måten. Det er Oslo, alene. Oslo uten å være to. Det er dritskummelt. Å Jeg liker det egentlig ikke. Iallefall ikke enda.

alenemødre

2010-08-12T15:55:00.000-07:00

Det er festival.
Regn, sol, gjørme og alt som hører til.
Nå er jeg kommet hjem og startet å rydde. Man innser aldri hvor utrolig mye jobb det er å bo, før man flytter for seg selv. Det er som om leiligheten roter seg selv.

Mamma: Jeg beklager. Det har tatt tid, men jeg har innsett at maset ditt om å rydde opp etter meg har hatt noe for seg.

Eg var så for, men du tenkte feil

2010-08-07T17:39:00.000-07:00

Lørdag natt. Eller søndag om du vil.
Det har vært så fint. En sommernatt uten bånd. Uten dagliglivets farlige forpliktelser. Jeg har startet den delen av sommeren hvor man bare er. Den korte tiden i året hvor sola stråler for fullt og du har ingen sted du må være i morgen.
Jeg har gitt opp noe jeg har tenkt på lenge. Eller noen.
Det har gitt meg lette skuldre.
Jeg kan nok en gang danse i sommerregnet. Det er ingenting som gnager på hjertet mitt når jeg skal sove. Ingenting på vri seg over. Jeg er fri. Fri i sommeren. Fri ut i et nytt år. Et år av alt.
Deilig, helt vidunderlig frigjørende. Og du, jeg beklager. Men det er slik det fungerer.

I dag hadde jeg en utrolig opplevelse.. Nå kan du lett falle i fella for å tenke at jeg er banal, men gi meg en sjanse:
Jeg dro fra folka jeg var med i kveld, ute et sted i oslo. kjøpte meg en panini, og var alene. og det var just dette. Jeg dro ikke hjem. Jeg ville bare være litt i hovedstaden for meg selv.
For første gang i mitt liv var jeg helt alene midt mellom en masse folk, uten at det var noe som plagde meg. Jeg følte meg helt utrolig lite ensom.
Jeg satt alene på trappa til folkets hus, drakk cola, spiste panini, og så på folk. Og jeg følte meg helt fantastisk bra. Jeg hadde det fint med meg selv, uten noen andre.
Det er rart hvordan det er. De som sier at man aldri føler seg så ensom som når man er alene midt i en folkemengde har rett. Men når man kan stå alene i en folkemengde å kjenne seg uendelig sterk, da vil du aldri være ensom igjen.
Jeg tror at de dagene du kan være selskap nok i deg selv. De er de beste.
Nå er det slik. Sjel og kropp og alt det der.
Det er sant.
I kveld oppdaget jeg noe ved meg selv jeg aldri skal miste.
Heldigvis

2010-08-06T06:06:00.000-07:00

'This is My City' Skins 2 Ep 9 by Timothy Victor

Østenfor sol og vestenfor måne

2010-08-02T22:34:00.000-07:00

Klokka er o7.36, det er tirsdag. Jeg var ute i går, men får ikke sove. Fordi jeg drømte om barn bare jeg kunne se.
Vi har fått en ny nabo. Som drar i barnehagen hver dag rundt syv. Hun skriker.
Rett utenfor vinduet mitt. Vekker meg morgen etter morgen...
Men når man har mareritt om barn, er det ikke så kult å bli vekket av barneskrik.

fremtiden er et stort sted

2010-08-01T14:36:00.000-07:00

innlegg nr 200
Jeg har skrevet 200 greier om greier. På 4 år. Nesten. Veldig rart å gå tilbake å se det første jeg har skrevet. Det er som å reise bakover i tid. Lite har forandret seg. Det er fortsatt bare bull. Dagbokformat på verdensveven. Merkverdig konsept.

I går var det endelig sol. Jeg våknet tidlig og fant ut at jeg skulle ta turen til botanisk hage. Bare ligge litt å se på skyer. Kanskje lese litt i en bok jeg fikk til bursdagen min. Så jeg gjorde det. Men med en gang jeg var kommet opp bakken til det stedet jeg liker å sitte, og fått lagt ut det røde parkteppet (et flisteppe som lukter dagenderpå og mer til) så kom det et brudefølge. En brud i diger hvit kjole og en brudgom i en like hvit dress. De var brune og glade. Alle gjestene hadde fargerike klær, og de sang. De sang voldsomme afrikanske sanger med hyling og skriking, slik at en kunne tro de egentlig danset rundt et bål i bare trusa. Så sivilisert på en usivilisert måte. Jeg lå en stund å så på dem, til de oppdaget meg.
Ikke noe poeng i å gå i bryllup hvis man ikke må tenkte jeg, så jeg slentret ned til leiligheten igjen. Da jeg kom hjem hadde vi fått et nytt barskap. Det var fint, det kom en gammel mann med skjegg å leverte det. Han lignet litt på julenissen. Med fiskerlue.
Takk julenissen. For en fin presang.

it's ok to eat fish because they dont have any feelings

2010-07-29T09:27:00.000-07:00

Sover for mye
Sover for lite
Sover i takt
Sover i utakt

Det regner i Oslo.
vått som en våt hund.
fysj

Andre danse ompha t de dør t de dør

2010-07-23T14:11:00.000-07:00

Det har vært ein heftig måned i Haugesund. Den bitende vinden har tatt motet fra mange av oss, og jeg har jobbet til jeg ble tom i hodet. Men på mandag var det feiring for alle penga. Vi feiret at det er ferie, at livet forandrer seg, at sola er kommet, nye og gamle venner og at jeg er blitt 21.
Det var en av de beste festene i mitt liv. Perfekt mengde med venner, alkohol og dansing. Folk spydde, kjefta og skada seg. Just som det skal være for å kunne kalles en real fest. Det var synging, klemming og glede.

Men det som er rartmed slike fester, er at noe dypt inne i hjertet nekter å slippe taket. Dagen etter blir euforisk, å man vil bare at det skal vare evig. Jeg klamrer meg fast til øyeblikket. Fortsetter festen, selv om festen er over. Å det er ikke alltid like bra. Det vil alltid komme mandager, å sola vil alltid gå ned. Så enkelt er det. Det fungerer dårlig å være full på jobb, å hvis man ikke sover blir man gal.

Så nå reiser jeg.
Det er bedre å starte en fest et annet sted, i et annet liv. Eller kanskje ikke. Det vil alltid finnes antiklimax. Og jeg tar heller et antiklimax enn galskap. Anytime.

2010-07-16T11:37:00.000-07:00

Jeg lette i klesskapet mitt. Så dukket det opp en rosa bok. Med masse dikt jeg har skrevet i min spede ungdom. Jeg har sluttet å skrive dikt. Kanskje jeg skal begynne igjen.

Larven kryper over veien, grønn og gul
Bilen knuser kroppen
Han skal aldri bli en sommerfugl

-2005

:)

Hon er min søster solen

2010-06-29T10:43:00.000-07:00

Denne natten har vært rar. Jeg har nesten ikke sovet, det er nok reisefeberen. Jeg driver å lider av andres feber. Når jeg drømmer er det somregel ganske klart. Det er ville historier med plot som bygger seg opp til et handlingsklimaks. Skikkelige forfatterdrømmer som kunne blitt lange bøker om ingenting. Men i natt var det anderledes. Det har vært som en eneste stor psykedeligsk reise. Men skrikende farger og uhångripelige figurer. Skulle nesten tro jeg hadde tatt syre. Men det har jeg altså ikke.

Dagen har ikke vært så mye bedre. Hodet mitt har vært tungt som bly, og alt har vært litt tomt. Jeg har tilbrakt størsteparten på en vill jakt etter den perfekte frisør. Ikke egentlig fordi jeg hadde et behov for det, men mest for å unngå å ta stilling til det som egentlig var dagens hensikt. Dette er dagen jeg sa hadet til Ingvild.

Hasta la vista, snakkes, lev lykkelig, auf wieder sehn, osv.
For de som ikke er helt sikre på hvem Ingvild er (noe jeg tror er praktisk umulig om du kjenner meg.) Så er hun altså min beste venninde. Eller søster om du vil. Hun er min jing til min jang, mitt alt og ingenting. Min bedre og dårligere halvdel. Min protesjè og mitt forbilde.
Nå har hun altså reist til andre siden av verden. Mer eller mindre.
Det er ikke egentlig veldig vondt, men det er definitivt ikke spesiellt godt heller.
Alt har sin tid, og det må man bare finne seg i. Adjø er ikke for alltid.
Hvis vi skal gå rundt å være så forbanna redde hele tiden kommer vi til å forsvinne ut i ingenting. Mange har spurt meg hva jeg skal ta meg til nå som hun har reist. Jeg skal forstette å være meg, å få nye impulser.
Og når hun kommer tilbake
er vi dobbelt så sterke.

Hasta que nos encontremos de nuevo.
Ich liebe dich

vil du handle som du preker eller snu det andre kinnet til?

2010-06-25T13:50:00.000-07:00

ChittyChitty BangBang

Norge, Vestlandet, Rogaland, Haugesund.
Den iskalde nordavinden i hjertet, og i lungene for den saks skyld.
Det er veldig merkelig når så mye har forandret seg, jeg har flyttet til Oslo, startet å studere. Det er rett og slett ikke måte på. Jeg har lært at man alltid skal skrive kontrakt når man flytter inn et sted, at Gandhi ikke er en helgen og at man slett ikke bør vaske vegger som ikke er vasket på noen år.
Men så er året over og Ingvild og jeg går på flyet. Vi skal hjem til den byen vi er født og vokst opp i. Heim til ho mor. Eller far for Ingvilds tilfelle. Etter fire timer på Gardemoen (Vektere, jeg sier bare : INGEN SYMPATI!) Vi går på et lite Norwegianfly med kaffe-latte i hånda og solstråler i håret.
To voksne jenter på vei mot barnomshjemmet. Så lander flyet, og i samme øyeblikk som nordavinden blåser all påtatt urbanitet bort, blir vi barn igjen. Alt er som før, ingenting har forandret seg. Vi har fått en ny hagestue hjemme, men livet i det røde huset er det samme. Livet på øyene er de samme, og folkene er de samme.
Nei.
Det er her det skurrer. For folkene er nemlig ikke de samme. Som oss har de forandret seg. Noen har blitt sikre og gode, slik vi alltid viste de ville bli, mens andre leter etter veien uten å skjønne at de leter på feil sted. Tror jeg.
Men det blir litt arrogant å påstå, innser jeg i skrivende stund.
Kanskje de faktisk er på den veien de er ment til å ta, og at den leder i motsatt rettning av min?
Eventuellt er det noe å sørge over. For meg, ikke for alle andre.
Jeg forstår aldri at jeg mister en venn før det har hendt.
Det skjer ikke ofte, men det skjer. At jeg møter et menneske jeg pleide å være veldig glad i, og innser at jeg ikke trives i deres selskap lenger. Da blir jeg helt uendelig skuffet. Det knuser hjertet mitt. Jeg føler meg forrådt, føler at de har forvitret, blitt dårlige. Som om det har vært en pest. Helt uten å innse at det er jeg som har valgt den veien jeg har valgt, og må ta konsekvensene av det. Jeg har aldri sett meg tilbake. De jeg som har falt av veien min har jeg hellet ikke brydd meg med å få på plass igjen.

Men knuste hjerter leges. Alle har en vei, selv om min vei selfølgelig er best. I mitt hode. Jeg har aldri prøvd å legge sjul på at jeg er subjektiv.
Likevell det er noe som skremmer meg, og som gjør at jeg ganske ofte føler meg uendelig ensom. Det er muligheten for at ingen kommer til å gå med meg. Hva om ingen går ved siden av meg hele veien. I nettet av livsveier, hva om min aldri får en lik.

Jeg jobber med gamle mennesker.... På dødens venterom... Synes du det var litt groteskt? Mulig, men det er sant. Ingen kommer levende ut fra et sykehjem. Uansett, noen av de gamle er venner. Men ingen av dem sitter å drikker kaffe med noen de har delt livet med. Eller de aller færreste iallefall. Noen kanskje.
Besteforeldrene til Ingvild bor på sykehjem. Ikke det samme som jeg jobber på, men samme det. sykehjem er sykehjem. De er uansett to. To som har tilbrakt mesteparten av livet sitt sammen. Men hvem driver med sånt nå til dags`? i en tid hvor verden fungerer som chatrullett. Bare klikk deg frem til neste tiss liksom. Hurtigdating og fire hundre facebookvenner. Uendelige muligheter. Men ingen som gidder å holde deg i hånden når den blir for klam.
Kanskje er det også bedre sånn? Hvis alternativet er å drive å holde ut med noen som går deg på nervene. Mine besteforeldre har også vært sammen i halve evigheten. Men hadde ord vært kniver ville de bødd ihjel. Kanskje er det slik med besteforeldrene til Ingvild også, jeg vet ikke for jeg kjenner dem ikke. Men alle fire er i livets siste fase, sammen med den de elsker, eller elsket. Men hvilken pris har de betalt for det? Går vinninga opp i spinninga?

Av og til vil jeg bare fryse tiden. Jeg vil være meg her, med dem som jeg har kjent så leng. Nå og ut i evigheten. Men la oss være realistiske. Hvis man klamrer seg fast til en båt som seiler bort vil man på et tidspunkt drukne.
Og det er en løsning. Men jeg har ikke funnet den. Som vanlig klarer jeg ikke løse noe som helst. Men livet er kort. Å hvis jeg er så heldig at det alltid går noen ved siden av meg. Og hvis noen vil holde meg i hånden helt til den blir klam, skal jeg ta til takke med det.
til nå.

For alle er litt fortapt i verden.

Ta oppvasken da!

2010-06-02T12:44:00.000-07:00

Det er så ikke lett når magen vrir seg, fordi noen sier, det du ikke vil høre, og ikke tror på, selv om du tror på det. Så tenker du at det ikke er sant, men likevell drømmer du om det og tenker på det hele tiden. Du sovner med tenkefluer svirrende i hodet. Så mange at hodet blir en sky av tanker. Så begynner det å tordne, for det gjør det gjerne i skyer. Det er slett ikke lett å holde tunga rett i munnen når det tordner. Klanskje du heller ikke vil holde tunga rett i munnen, kanskje du vil holde den rett i noen andre sin munn. Eller ute i friluft. Det kan være ganske så deilig når ting blir for hett. Når det blir så varmt at du ikke greier å tenke, og blir svimmel. Hunder gjør det, vet du, de stikker tunga ut når det blir for varmt til at de klarer å tenke. Så puster og peser de litt, legger seg gjerne på ryggen og strekker ut beina. Så blir ting litt klarere. De kan puste ut og det lysner på himmelen. Stille etter stormen sier Ingvild. Det er jo feil, men det passe bra nå. Vi venter på stille etter stormen. og tror det kommer til å ordne seg. Men det er ikke slik det ender, når noen sier noe som gjør at hodet mitt spinner og hjertet koker og magen snurrer som en snurrebass.

Så eg vente på månen

2010-05-28T17:12:00.000-07:00

Det er natt

og det er ingenting finere

enn sommernetter.

Av og til skulle jeg ønske

jeg kunne fange et øyeblikk

Men så kommer jeg på

at det ikke er øyeblikket som er fint

men sammenhengen

Spise kirsebær med de store

2010-05-28T04:06:00.000-07:00

Jeg er ferdig med eksamen, men blogger likevell. Det er fint.

Pappa sa en gang til meg at 18-åringer tror de vet alt.

Han jobbet den tiden som klasselærer for en vgt3 klasse. Dette er noen år siden, og som med mye annet min far har sagt til meg, ble jeg blodig fornærma. Men det har altså hengt seg opp litt i hodet mitt. Da jeg ble 18 selv, var jeg vell ganske enig. Jeg var fortsatt fornærma, for ja vi på 18 trodde vi viste alt, men vi hadde jo RETT!

Jeg var ganske overbevist om at jeg kunne det meste da jeg var 18. Jeg forsto hvordan verden hang sammen. Jeg kunne løse verdensproblemer lett som bare det, og når folk sa at det er komplekst, tenkte jeg bare.. tulling. Det var mcDonal, coca-cola og verdensbanken.

Det var CheGuevara, Gandhi og meg. Enkel matte. Null stress.

Men så skjedde det noe, tydeligvis. Å det fant jeg ut sist lørdag. For da hadde vi en 18åring på besøk. Ikke en hvilken som helst 18åring, men en av det mer oppegående slaget. En god venn.

Vi snakket om verden og livet og alt. Å han hadde svarene, på alt. Hva han sa var ikke så viktig, heller ikke at det var glupt nok. Det var bare den endeløse troen på sin egen idè som slo meg i bakgodet. Det at han, når han hadde tenkt noe som føltes som et svar, ikke kunne se noe annet. Det har jeg mistet. Jeg vet ikke lenger hva som redder verden. Jeg spiser kjøtt igjen, jeg drikker cola, og den eneste grunnen til at jeg ikke spiser på mcd er fordi maten er ekkel.

Kapitalismen er ikke lenger et stort slimete monster jeg og vennene mine må bekjempe. Vi tar ikke lenger på oss ullrustning, dreadshjelm og bannersverd for å bekjempe onskap. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg har ikke sluttet å tro at kapitalismen er roten til alt vondt. Jeg har heller ikke sluttet å være mot store internasjonale selskaper med uhorvelige mengder med makt.

Det er mange voksne som sier de ikke tror de alene kan gjøre noe. Men det er ikke slik det er for meg. Jeg har leste mengele zoo, jeg har trua liksom.

Det er noe annet enn det jeg har mista. Å jeg tror jeg vet hva det er : Det er blandingen mellom å være barn og det å være voksen. Som barn er alt veldig klart. Folk har klare roller, og forklarer en voksen deg noe så er det slik det er. Men som voksen er ting skjelden klart. Man er stadig usikker på hva andre tenker om oss, eller om tingene henger sammen slik vi tror.

Men jeg tror man etterhvert opplever en blanding. En blanding hvor verden fortsatt er enkel, men rollene har blir anderledes. En verden hvor de fattige barna i afrika blir rødhette og verdensbanken og USA blir ulven.

Det har gått opp for meg at jeg egentlig ikke er lei meg for det. At jeg har mistet denne måten å se verden på. At ting ikke lenger er svart og hvit.

Fordi den verdenen mangler noe viktig, den mangler en helt. Vi har rødhette og bestemor og vi har ulven, men hvor blir det av jegeren som redder alle?

Det har kommet til at jeg er lei av å vente, lei av å bære verden.

Men det har gått så sakte at jeg ikke merket det før lørdag. Da en 18åring sa til meg at hvis vi dropper alt, og alle går tilbake til å dyrke mat og holde seg i live, så blir alt bedre. Millioner av lidende mennesker er viktigere enn kultur og kunst sa han. Interesang tanke. Jeg er ikke uenig, men jeg er ikke enig heller. Tror den mye omtalte 18-åringen syntes det var ganske irriterende, for han hadde jo funnet svaret. Det var så utrolig enkelt.

Så kanskje jeg har blitt voksen, å forstått at verden ikke er så enkel.

Eller kanskje jeg tar feil, kanskje den er enkel. Mulig det er snakk om store slemme monstere som heter nestlè og USA. Og kanskje verden bare venter på en ridder i skinnende rustnign som kan redde oss alle.

. . . . Non, je ne regrette rien. .

2010-05-24T12:46:00.000-07:00

Tenk om du var ung,

i verdens rikeste land,

uten forpliktelser,

men med tusenvis av muligheter,

et tonn av tid,

og mest av alt

penger.

MYE PENGER

Hva hadde du gjort?

I morgen er min siste eksamen før sommeren. Det har gått ett år siden jeg startet på landets største universitet. Jeg er 20 år og er i god gang med en utdannelse. Per dags dato har jeg gått 14 år på skole. Det er utrolig lenge. Så lenge at jeg lurer på om jeg egentlig bare gjør det for å gjøre det. Jeg har egentlig aldri stoppet opp for å tenke. Bevege meg ut av den komfertable sonen. Det verste som kan skje på skolen er å stryke. Hva er det verste som kan skje i den virkelige verden? - Jeg vet ikke. Jeg har aldri vært der.

Mitt mareritt er å våkne opp en morgen å ha blitt til min mor. Ikke fordi jeg tror min mor har det så ille, men fordi det vil si jeg har mistet alt i mellom. Som om man spiser en kake og bare får bunnen og kremen.... Nåja, det var muligens ikke det beste bildet. Jeg er redd for å våkne opp voksen. Våkne opp med lån og barn og alt som binder meg fast. UTEN å ha gjort noe annet. Uten å ha reist og levd og vært uansvarlig. Å tenke slik er nok den største indikatoren på at det kommer til å skje. Man kan ikke planlegge spontanitet. Eller galskap for den saks skyld. Hvis man prøver å klamre seg fast til et øyeblikk mister man det iallefall. Det gjør man jo uansett når jeg tenker meg om. Men hvis man ikke bryr seg får man i det minste ikke vondt.

Jeg lurer på hva jeg hadde gjort hvis jeg var ung, i verdens rikeste land, uten forpliktelser, men med tusenvis av muligheter, et tonn av tid, og mest av alt; penger.

Jeg tror jeg hadde blitt gal.

Oppe på fjellet bor det tre trolle.

2010-05-14T08:38:00.000-07:00

Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal si.

I dag så jeg en episode av Ugly Betty. Du vet den serien om det slanke, vellykkede mote-USA og den tykke, keitete latinojenta. Uansett, episoden handlet om ærlighet.. "Honesty heals", sa en new-agefyr til en av hovedkarakterene. -Noe så enkelt? Ja gå ut å vær ærlig, når du normalt ikke ville vært det, det vil hjelper deg. Så gjør han jo det da. Og som vanlig på amerikansk tv, går ting etter planen og han får fikset opp i livet sitt. Ved noe så enkelt som å være ærlig.... Men er det egentlig det? Enkelt å være ærlig altså.

Jeg sier ofte ting uten å tenke over det. Det bare detter ut av munnen min. Som når jeg ler og drikker vann på en gang. Uten å gå noe nærmere inn på det. Det er likevel en forskjell. Det som detter ut av munnen min, er ikke nødvendigvis det som ligger å lurer i hodet mitt. Det er som regel ting jeg ikke var klar over at jeg tenkte.

Må si jeg har pleid å se på meg selv som en ærlig person. Det er vertfall skjelden jeg lyver... Tror jeg... Men når jeg nå tenker over det nå føler jeg meg ikke spesiellt helbredet.. Og jeg må si det er ganske logisk, hvis man skal tro amerikansk tv. Jeg er jo slett ikke helbredet. Fordi jeg er ikke ærlig. Det er veldig mye jeg ikke sier. Rett og slett. Og godt er muligens det. Det er egentlig ikke fordi jeg ikke vil, men fordi enkelte tanker er farlige å si høyt.

Slik er jeg ganske sikker på at vi alle har det. Alle er redde for å såre eller å bli såret. Men burde vi være det? kanskje burde vi begynne å si ting til hverandre litt oftere. Som f.eks, den hårsveisen kledde du ikke, eller skal du vurdere å ta deg en dusj? Da kanskje, ville alle bli litt helbredet og verden et bedre sted å leve i. Om ikke det med dusjinga, så muligens litt mer fundamentale ting. Som -jeg er glad i deg, eller -du er viktig for meg... Jeg erkjenner at dette med ærlighet er vanskelig. Det skal litt til før jeg legger bort behovet for å skåne meg selv for andres reaksjoner. Men av og til greier jeg ikke la vær. Noen ganger ligger ting for dypt til at jeg greier å ikke si det. Men da har det kanskje gått for langt? Jeg mener, siden det er så vanskelig, blir det som å ta sats å hoppe fra et litt for høyt badehopp. Man stopper ikke for å tenke på hvordan man bør hoppe.- jeg gjør vertfall ikke det-. Jeg bare hopper, så får det gå som det går. . .

Hva er det jeg prøver å komme frem til egentlig? - mest at jeg av å til synes det er vanskelig å si ting som de er. Så vanskelig at når jeg endelig gjør det, blir det ofte feil.

I dag ble det litt slik. Jeg sa noe jeg burde ha sagt for lenge siden, til noen helt andre.

Mulig jeg skal begynne å lytte til rådet gitt av amerikansk pop-kultur. Mulig jeg skal begynne å si ting som de er. Lenge før de rekker å bygge seg opp som små murer inni meg. Kanhende dette er starten på mitt nye, helbeda liv?

Nei, det er det ikke. Jeg er retten og sletten litt for feig.

Ost

2010-05-13T02:41:00.000-07:00

Egentlig finnes du ikke i hode mitt. Bare på trappa. Sammen med katten.

"I need a dollar"

2010-05-10T06:11:00.001-07:00

Det er så mangen jeg savner.

Men liksom på en god måte.

Man trenger liksom ikke bo på samme sted, eller snakke sammen hver dag.

Så lenge du er der. Er jeg her.

Eksamen nærmer seg med stormskritt. det går som vanlig ikke overaskende bra med lesingen. Heldigvis er det snart over. Den 25 er jeg ferdig og da er det ferie for alle penga. Tenk en måned med bare sommer i Oslo, det blir digg det. Eksamen er noe ork... hehe.. Ork ... togduan?

Når vi snakker om sommer i oslo, så var vi i parken på lørdag. Med vi mener jeg ingvild, min fagre samboer og Astrid, nyimportert fra India. Etter en liten time, hvor solen hadde rukket å gå ned kom Even, A-student fra Harestua, Vegard, godgutt med verdens fineste dialekt, og Ida, ei sneisen snelle med miljøproblemer i Haugesund. Snakken gikk fra det ene til det andre og etter en stund utbrøt Ida med is i magen ... "det e då eg sko ønska eg va i krigen... "
Plutselig var det noe som smalt veldig høyt og alle kikka rundt seg. Var Idas ønske blitt til virkelighet. Kom krigen ? Det fortsatte og smelle og brake i himmelen. Man kunne nesten tenkt det tordnet, så høyt var det, men den mørke himmelen var faktisk helt skyfri.

Så da satt vi der da. Seks 89-modeller og ventet på tyskerne. Ingvild kikket nervøst bak seg opp bakken. For nå var det jo slik at vi satt i fengselsparken. Bare et steinkast unna fengselsmuren. På rett side da, naturligvis... Var det ikke krig..? var det fengselsopprør? Drev de, i samme øyeblikk som Bananen Astrid hadde lagt på grillen freste hissig, nå å sprenge seg gjennom fengselet?
Det fortsatte å smelle og små lysglimt viste seg på himmelen. Vegard vrei seg nervøst. "....Ka pokker skjer da, Amalie?. I det eina øyeblikket seie Ida hu vil vær i krigen, å nå smelle det som f..." Jeg hadde ikke noe godt svar. Kanskje bare fyrverkeri svarte jeg rolig.. Ingen vits i å få panikk.. Så var det stille en god stund. Vi ventet. Ventet på at krigsskip skulle innta Bjørgvika. Eller at fangene i oslo fengsel skulle vrimle som maur over de gamle elektrisk opplyste murveggene. Vi ventet som Aragon og Legolas venter i helms deep. De vet at orkene kommer, og de vet at de mest sansynelig kommer til å dø.

Heldigvis dør de ikke i Ringenes Herre, og vi døde jaggu meg ikke vi heller.

Godt var det...

Når vi snakker om murer. Her er jeg og Ingvild utkledd som berlinmuren. På vei til temafest i vinter. Tema: øst-berlin.

"MEN på flaskå sto det LETTØL"

2010-05-04T06:42:00.000-07:00

Hva er nytt?

Ikke mye.

Det er kanskje derfor jeg ikke har blogget på så lenge, tenker kanskje du. Både og..

For noen måneder siden fikk jeg sånn sideteller på bloggen min. Den sender meg en mail en gang i måneden, som forteller meg at det ikke er noen, i den store vide verden, som leser om meg. Det tror jeg ikke på ett sekund. Det er likevell ganske så demotiverende. Som om man har registrert seg til noe, og alt du får er en liten sur mann som ringer en gang i måneden og forteller deg hvor udugelig du er. Apropos udugelighet, jeg driver å skriver oppgave for tiden, og fønker ikke i det hele tatt. Jeg er av den typen som kan sitte å se på oppgaven og tenke på helt andre ting i mange timer. Så har dagen forsvunnet. Heldigvis er det Paradise Hotel for tiden, så litt lyspunkt har hverdagen. I går kom det inn ei ny fra Kristiansand. Da sendte jeg melding til de tre sørlendingene oppi gata, for å høre om de kjente henne. INGEN av dem greide å svare.

Ellers tok jeg t-banen til tøyen i går. Egentlig bare fordi det var så fint vær. Har du sett disse nye reklamene som er kommet nå? Mens t-banen suste rundt fikk jeg bare lest den ene settningen omigjen og omigjen.. Det sto: "Når du reiser til syden i sommer, ikke ta med deg en 65 år gammel dame som egentlig er en mann "... Det var veldig fint egentlig. For nå vet jeg det liksom.

Apropos 65 år gamle damer som egentlig er menn... Her er et bilde av Endre..

Enda mer om dette: -Drømte om Rosalind Hursthouse i natt. Vi sov i samme seng, først var hun en mann, men så ble hun seg selv. Nåja det hørtes grovere ut enn det var. Rosalind er en av de damene jeg driver å skriver oppgave om. Drømmen var ganske ålreit egentlig. Hun fortalte at da hun var statsminister i Norge kunne hun ta med seg ølkruset sitt til alle barer og bare fylle på selv. Fint å være statsminister altså.
Det intellektuelle livet tar innersvingen på meg. Det er ikke rart at disse professorene i de øvre etasjer er så rare. De har sikkert vært til sengs med både Platon, Hume og hele bøtteballeten.

Det skal ikke være greit nei.

Nå må jeg gjøre noe konstruktivt. Livet på Blindern er hardt. Jeg har spist en vaffel og drukket tre kopper kaffe og en dobbel latte... men det snør.. så sånn er det.

Slenger med et bilde av Rosalind Hursthouse, fin dame.

God natt

Om å pilse mot pelsen

2010-01-31T08:01:00.000-08:00

Å være student er så tøft.
Nå har jeg faktisk ikke lagt meg før fire de siste dagene. Noe som jo resulterer i ganske lite søvn. For Ingvild, som jeg bor med, har en idè om at hvis vi sover lenger en to ellernoe så får vi ingen døgnryttme. Hviket stress! Så har jeg forelsning som starter ti hver tirsdag. Det er ikke lett å være student nei.
I dag var leiligheten vår skikkelig rotete når vi sto opp også. Det var ølflaker og vinglass over alt. jeg skjønner ikke hva som har skjedd. Så måtte vi liksom rydde da. Da ble jeg så sliten at jeg måtte sove litt. så nå er klokka blitt kvart over fem, og jeg har sikkert et helt kapittel å lese i boka mi før forelesningen som starter i morra tidlig (12.00)
Det er så mye å gjøre, stakkars meg.
Å være student er så tøft.

Munther

2009-12-13T02:32:00.000-08:00

Det er en bra dag i dag.
Det er søndag, det er sol og det er bare fem dager til jeg skal hjem. Det er så deilig å snart være ferdig. Å du søta frihet!
Ingvild og jeg gikk i fakkeltog i går. Det var veldig fint, med både trommeslagere og gjøglere. Det er klimatoppmøte i København nå og folk reiser ned for å aksjonere.. Planen var å dra, men uiversitetet hadde planlagt eksamenene sine ganske så dårlig i år. Jaja.. de greier seg nok uten meg. Får være her i Norge og holde fortet i mellomtiden jeg... Nyte sola, å unngå og bli arrestert. Høres ut som en god plan!
god jul

Ein gang i framtida

2009-11-12T10:49:00.000-08:00

I dag sto eg opp klokka 09.00 for første gang på lenge. Jeg lå lenge i senga og vurderte om jeg burde stå opp og dusje eller sove en halltime til. Etter litt for mye tid med fundering sto jeg opp. hva er greia med dusjing egentlig? Det er så slitsomt å komme seg dit, men når man først faktisk står i dusjen er det jo helt sinnsykt digg. Jeg dusjer sjelden om morningen, men hver eneste gang jeg gjør det tenker jeg "dette må jeg begynne å gjøre hver dag". Slik blir det altså ikke. Jeg forblir en mer dusje-rett-før-man-legger-seg-type. Dette på tross av at puta blir våt og kald og håret mitt blir litt som en ufo..

Noen vaner kan man bare ikke endre... enn så mye man prøver.

kringlebær

2009-11-05T13:42:00.001-08:00

Den norske humoren...
Jeg sitter å ser på tv. Egentlig burde jeg lese til eksamen, men la oss ikke snakke om det.
Uansett... ser jeg iallefall på tv... Jeg ser på denne nye satsingen til Nrk... De hiver seg på bølgen av utvelgelsesprosessshow, men i ekte nrk-stil skal ting gjøres litt andreledes. De har nemlig laget et humoridol. Folk skal konkurere om (ja du gjettet riktig) å være morsom.

Å det er så siiiiiinsykt dårlig. Jeg får nesten vondt av å se på det, men så fortsetter jeg å se på det for jeg håper så inderlig at det blir litt bedre. Det blir ikke det. Dette er til og med de siste finalistene.

Vinnerne får altså sitt eget humorprogram viser det seg nå. Det skal jeg IKKE se på.

Det jeg derimot skal er å se kveldsnytt, det blir forhåpentligvis en litt mer festlig opplevelse.

gitchi gitchi gooo means i love you

2009-11-04T16:34:00.000-08:00

kristhorn i hjertet

2009-11-04T04:11:00.000-08:00

Har du en av de dagene da alt bare er ille? en slik dag hvor du lurer på om vi noen gang kommer til å få fiksa klimakrisen, eller retta opp i fattigdomsproblemene? Så du reklame på tbanen i dag for filmen 2012 og tenkte "kanskje det er likegreit at verden går under" .

Det har ikke jeg, jeg har en ganske så hyggelig være-syk-og-se-på-youtube-filmer-dag.

kanskje du også burde det? her har du en av mine favoritter. Tror det var jonas som viste meg den en gang i tiden. Den er veldig fin. Kanskje så fin at du får lyst til å eksistere litt lenger enn 2012.

bloggtørke

2009-10-26T08:31:00.000-07:00

De siste dagene har gått så fort. De har på mystisk vis blitt til uker og måneder. Livet har ikke forandret seg så ekstremt mye. Eller jo det har det, men JEG har ikke forandret meg så ekstremt mye... tror jeg.

Bortsett fra at jeg har fått veldig liten tid. På mystisk vis har alt blitt et kaos, og jeg får ikke til de tingene jeg egentlig hadde tenkt å gjøre.. Jeg har alltid vært en av de menneskene med tusen ting på programmet og en høy grad av stressfaktor i livet. Likevell har jeg alltid av en eller annen grunn hatt ubegrenset med tid.. Hva skjedde med det? Har jeg bare innsett at det er begrenset hvor mye man kan gjøre før man dør? Driver jeg underbevist med prioritering? Er jeg på vei inn i en alderskrise?

Som vi sier det på vestlandet : Gurimalla og Herliga Låndån!!

Kanskje jeg burde kjøpe meg en rød folkevogn og kjøre verden rundt. Spille i rockeband og skrive en bok. For hvem vet når den biologiske klokken begynner å tikke. Når jeg plustelig begynner å føle et sterkt behov for bedre baderomsinteriør. Plutselig har jeg fast jobb og en gravid golden retriver. Hvis jeg da bare har soset rundt og hatt tid til alt mellom himmel og jord, da kan jeg umulig være på et bra sted. Da kommer jeg til å angre på alt det jeg ikke gjorde. Vertfall det med rockestjerna.. Fokusering og prioritering. Slik må det bli. For hva om jeg sitter , som 30 åring, alene i en leilighet på nordheim. Jobber deltid på sykehjem og har permanent fra rema 1000. Da kan jeg angre på alt jeg gjorde og ikke gjorde.

For da er livet over, og det betyr fint lite hvor mange portrettintervjuer jeg hadde i lokalavisa som 15-åring.

Fred ut.

bokskred

2009-07-22T13:42:00.000-07:00

Ringenes herre. Slik kan mine siste dager oppsummeres. Vi har sett film, mye film.
På søndag ble jeg 20 år. 20 år liksom. Som om jeg liksom skulle ha noen mulighet for å leve opp til den alderen. Likevell stemmer det nok, på et vis. Man blir nok aldri voksen. Vi er det samme mennesket fra fødsel til død. Noen har har, eller ialleall jeg hadde, en ide om at livet på et tidspungt forandres og at man blir en annen versjon av seg selv. Tviler på at det er tilfellet. Jeg er den jeg er. Bare et barn med erfaringer og kunnskap. Slik skal det være til jeg dør.

Har eg fonne deg, dalande fugl

2009-07-01T10:42:00.000-07:00

Hva skal det bli av oss.
Nå er det 5 timer til fristen for å forandre på studievalgene går ut. Det føles som om det er fristen for å forandre livet mitt.
Nåja, det er det strengt talt ikke.

Du så ho bada på taket (?)

2009-06-24T14:37:00.000-07:00

Jeg er stressa. Livet mitt henger liksom ikke sammen, uansett hvor mye jeg prøver virker det som om det alltid er en løs tråd. En gjeld som ikke er betalt, en jobb som ikke er gjort eller en søknad som ikke er sendt. Så drømmer jeg, noen helt ville drømmer. Det er alltid noe som skal rekkes, både i drømmen og i virkeligheten. Just nå har jeg bare lyst til å reise bort, bort fra alle forpliktelser, både de reelle og fiktive. Hvor ble det av fritiden ? og ikke minst friheten. En av mine gamle sa en gang til meg at penger gir meg frihet. Vell, kanskje det. Men det å skaffe dem skaper på ingen måte frihet.
Konklusjonen på dette vaset her er egentlig bare ikke gå på jobb med tømmermenn. Altså ikke ekte tømmermenn som snikrer(eller hva nå tømmermenn tar seg til), men sånne inni hodet.

american mouth

2009-06-13T12:53:00.000-07:00

I natt drømte jeg. I de få timene jeg sov anyway.
Drømmen min startet med Ingvild og meg haikende ved en øde veistrekkning. Rundt oss var det bare grønne enger. Himmelen var mørk, men det regnet ikke. Etterhvert stoppet det en stor svart mercedes. Bilen hadde sotede bakvinduer og en eksentrisk fører. Ingen snakket. Det var som å være låst i en Tim Burton-film. Vi fløy avgårde i det som nå var blitt tett storbylandskap. Etterhvert fløy vi, i en luftballong, uten at det var noe rart ved det. Det var jo en drøm. Det viste seg etterhvert at føreren vår var Fritz. Uten at det var var noe rart med det heller. Luftballongen fløy lavt over havet først, men etterhvert beveget vi oss over et landskap ulikt noe annet. Fritz fortalte oss at dette var verdens største lekepark, men bakken så mer ut som et forlatt og vannskjøttet tivoli. Fortsatt var landskapet merkverdig fritt for andre mennesker enn oss tre, som fløy der oppe på den mørke himmelen.
Så falt jeg.
Klokka var 06:30 da jeg våknet, overbevist om at noen hadde ropt Amalie. Ingen andre var oppe.

wuthering heights

2009-06-08T15:25:00.000-07:00

Vi har funnet svaret.

Men ikke spørsmålet...

Dagens Bilde

2009-06-03T11:00:00.000-07:00

Katt i Tel Aviv

skodilla

2009-06-01T13:23:00.000-07:00

jaja.. så har jeg kanskje blitt litt fjotizz.. Eller egentlig har jeg vell alltid vært det... Dette er festlig, slik hadde det gått for seg om Håvard eller Jonas hadde fått disse pakkene i posten og jeg hadde funnet ut av det.

Bortsett fra at de sansyneligvis ikke ville gitt dem til meg av hensyn til egen sikkerhet.

MTV Shows

Dagens Bilde

2009-05-30T05:00:00.000-07:00

Sart tid for båting igjen. Jeg er så glad jeg bor med havet.

Onematepoetikon Lissom

2009-05-30T04:36:00.000-07:00

Sitat Håvard "hvis du ikkje skrive på bloggen din snart, bytte eg heilt serr t Sarah stephanie sin blogg som startside"...
Beklager bloggtørken folkz. Den skyldes flytting, reising og sexy vampyrer.

Her på vestlandets perle har solen våknet. Det er nesten som å være i syden, bare det at vi ikke er i syden... og at vi ikke kan bade.... og at det blåser...
hmmm .. nei det er egentlig ikke som å være i syden, bare ganske varmt.
Folkehøyskolelivet er over. Livet på AFR er over. Egentlig er det ganske deilig, på tross av at jeg savner folka der allerede. Livet mitt er litt tåkelagt uansett. Jeg merker ikke alltid hvor jeg er... Bare folka rundt meg.
Av og til lurer jeg på hvordan jeg greier å være målbevist. Hvordan jeg greier å ha drømmer og jobbe for utvikling. En del av meg har et ganske stort behov for å flytte langt opp i fjellet, inn i en hule og være der resten av livet. Ikke gjøre noe som helst... bare sove, lese og til slutt dø. Dette høres nok litt deprimerende ut, men tanken er ganske tilfredstillende. Nåja.. Heldigvis kjenner jeg meg selv så godt at jeg vet at etter to timer alene går jeg på veggen.

Tror jeg utsetter min huleboertilværelse til et senere liv.

charterfeber

2009-03-24T10:41:00.000-07:00

Det er drama i Hedmark.
I går var det krig om TVstua, i dag var det politirazzia på skolen vår.
Hamar arbeiderblad har det som førstesidesak på nettet(politirazziaen, ikke TVstua), men det er ikke det som er min hovedbekymring i dag. HA melder nemlig om andre dramatiske saker i fylket vårt:

Har sture rømt til sverige?

Heldigvis gikk det bra tilslutt:

Sture på vei hjem

Dagens bilde, Bønna, bøtte og snø:

Afghanistan

2009-03-23T02:31:00.000-07:00

Vi ser på urix. Verden er like grusom som alltid. Jonas er på tv. Han bruker ord som dialog og strategi... afghansk kapasitet... jadda jadda...
Etterpå snakker vi litt om Hebron. Rar by.. Der er det rundt 500-600 jøder som bor i en klynge i gamlebyen. Der greier de å gjøre livet til et helvete for 166 000 palestinere. De bor så tett at israelerne kan kaste søppel og kloakk på palestinerne, og det gjør de. Palestinerne har hengt opp digre nettingtepper over gatene sine for å ikke få steiner i hodet.
Hebron er en av de helligste byene i Israel. Det var nemlig der Abraham liksom har levd og blitt begravd. Gud tok abraham som venn, heter det seg. Hebron betyr "guds venn" på arabisk. Men andre venner enn guds venner er det dårlig med. Virker som folk er litt for opptatt med å være guds venn til å bli venner med naboen.

Dagens bilde, katt :

tomme lommebøker...

2009-03-20T16:08:00.000-07:00

Jeg reiser til Haugesund den 3 april.
Har fått låne mobil av en søt jente som heter jannike. Hun går på skolen min på fotolinja.
Telefonen hennes funker for videoringing. Prøvde det senest i dag. Ingvilds gamle telefon hadde samme funksjonen, men den døde den også. I motsettning til meg går Ingvild nedover i telefonkvalitet. Derfor kan vi ikke ringes og se hverandre på samme tid.
Har du derrimot denne funksjonen på din telefon, er du velkommen til å ringe meg. Det gjør dagen min.

Dagens bilde, Amalie og Tuva:

fødselsdagsselskap

2009-03-16T08:33:00.000-07:00

Mobilen min er død.. Den gir små utydelige livstegn fra seg i ny og ne, men størsteparten av tiden er den bare død. Om dette har noe med at jeg løp med mobilen og en åpen cider i vesken er uvist. Den er iallefall død. Klissete og død.
Livet går fort på folkehøyskole. Man blir kjent, og så drar man. De fleste her kommer jeg nok aldri til å se igjen. Det er ikke så veldig trist, veier krysses liksom.

Dagens bilde, Tomas:

Blomsterpotter og Billie Holliday

2009-03-10T13:23:00.000-07:00

I dag strøyk jeg på oppkjøring.
Det kar kiipt. Faktisk ikke bare det. Det føles som om noen har kjørt en bulldoser over overkroppen min. Har egentlig aldri lyst til å kjøre igjen. Prøver er virkelig grusomt. Av alle slag. Ok de kan få deg til å føle deg bra hvis du skårer bra. Likevell er det ingenting i forhold til hvordan du føler deg hvis du gjør det ræva. Hvorfor skal ting man har jobbet med lenge bli avgjort på en time eller et par. Eksamen foreksempel; hvorfor skal fag som man jobber med i år bli avgjort av en eksamen? Karakterer også.. jeg hater virkelig karakterer. De som mener at dårlige tall får folk til å strekke seg langt har sansynligvis aldri fått en 3er og innsett hvor lite motiverende det er. Eller fått en 6er i geografi og ikke engang kunne fortelle hva hovedstaden i sveits heter.

En annen ting som irriterer meg er at tørketrommelen var bruker et døgn på å tørke klærne mine. OG folk som melder seg inn i kvasirasistiske grupper på facebook fordi de synes muslimer er litt skumle. OG folk som ikke tar av beskyttelsesplastern på mobilen/pcen/mp3spilleren sin.

DEN LILLE TYNNE PLASTEN BESKYTTER INGENTING!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Takk

wuhi

2009-02-21T18:52:00.000-08:00

jeg gleder meg til europafinalen. Tror jeg er forelska i denne gutten... love asså...77
Veldig festlig hvordan han fikk noe sånn som 7 ganger så mange stemmer som Tone.
Slik går det når vi stemmer hele 5 ganger. Østlandet ga han desidert flest stemmer. Tpper det er oss og to til :)

"for etter å ha møtt ingvild i dag tenker jeg veldig Blair Waldorf"

2009-02-21T18:29:00.000-08:00

Rai Rai. . .
Nå sitter jeg i Reidar og Endres leilighet. De diskuterer gossip girl.
Just var Reidar bortevekk og vi fryktet det værste. Heldigvis kom han tilbake.
LOL

rare saker

2009-02-17T15:07:00.000-08:00

tusjæi Russland

2009-02-17T14:09:00.000-08:00

Høhø... ta den lissm. Kanke kødde med Norge når det kommer til skiskyting.

Over til noe helt annet.
Jeg er skikkelig lei av folk som støtter Israel. Jada veldig userriøst å si sånn, men jeg kjenner jeg blir litt kvalm. Magen min vrenger seg og jeg får bare lyst til å glefse av dem hodet eller noe sånt.
Somregel når jeg er uenig med noen er det en del av meg som har lyst å overbevise den andre om at jeg har rett. Her har jeg egenlig bare lyst å sparke hardt og gå.

Det går nok over når rett blir rett.

Is this a good gold to bring back to Russia?

2009-02-15T03:51:00.000-08:00

Dagen så langt:
Klokken er 13.18.
Russland har stjålet gullet vårt i jaktstart.
Ingvild kommer snart hjem.
Jeg har ikke skrevet noe på oppgaven min.
Jonas og Erlend kommer hjem i dag.
Ser ut som det blir sommerjobb på bjørgene.
Mamma har en bok med bilder av fødselen min :)
Katten vår er ganske rar og dobbelt så stor som den andre katten vår.

grønne kvinner med skjegg og ost og vin og alt som er godt.

2009-02-13T06:56:00.000-08:00

Kjartan slettemark er død.
De gamle store dør vist nå. Det er på tide å bli voksen.
Anne-Cath. Vestly er død, Arne Næss er død og nå altså Kjartan Slettemark. Det stikker i hjerte. Som om verden sier at alt håp er ute.

over til noe langt mer hyggelig:
Sola skinner på vestlandet. Det er jo et under i seg selv, men at vi har hatt perfekt påskevær i over en uke nå. Der nesten ikke til å tro. Det å blogge om været er strengt talt en uting, men for alle som har et forhold til Haugesund kan sikkert begeistringen forstås. Så mens sola skinner ute er Amalie ute å leker i snøen tenker du nok, glup som du er. Neida... jeg sitter inne å skriver oppgave.. eller skal skrive oppgave... Eller så leser jeg. Just nå holder jeg på med "kvinnen som kledde seg naken for sin elskede". En ganske dårlig bok. Veldig trist egentlig for jeg var veldig for å lese en bra roman nå, den forrige bok var nemlig "heksen fra portobello"... Jada.. si hva du vil om Paulo Coelho, jeg liker han fortsatt ikke. Ikke det at jeg faktisk har noe i mot han som menneske, men bøkene hans er en smule oppskrytte... Uansett trenger jeg altså boktips... for den boken jeg leser nå er på 100 sider og 50 av dem er brukt på å beskrive en gammel altertavle. Så hvis du har en bok du vil låne meg, eller et tips til en jeg kan låne på bibloteket så skrik ut.

skole å sånn

2009-02-11T06:43:00.001-08:00

nå sitte eg på kontoret.. Drikke kaffe og prøve å skrive oppgave.
Dette er ikke oppgaveskriving.....

Joggesko

2009-02-05T11:27:00.000-08:00

Nå skal jeg fortelle deg en historie. Den handler om når jeg skulle komme meg på flyet fra London til Haugesund tidligere i dag. Det skulle gå klokken 13:00, og jeg skulle være der 11:00 Hovedpersonene er meg og londons mange tog...

For jeg har altså vært en svipptur innom London. Vi (Anniken, Carlos, Olav, Knut og jeg) fikk jo kjempebillige billetter... Jommen sa jeg smør... Allerede første dagen gikk det galt.. men det er en annen historie.. Iallefall i dag; Jeg sto opp klokken 08.00 (0 kr) og gikk for å spise og sjekke ut. Når jeg kom til t-banen var det besynderig mange mennesker der. Det gikk opp for meg at jeg ikke hadde regnet med morgenrushet da jeg beregnet reisetid. Jeg kom meg nå likvevell av gårde en smule stresset. Klokken var 08.30 (40kr). Da jeg endelig kom frem til victoria station innså jeg at det var en stor sjangse for at bussen ville ta for lang tid. Siden det sto en god del tog på stasjonen kjøpte jeg likesågreit en billett til toget. Dette på tross av at det kostet dobbelt så mye. 09:00(240kr). Togbilletten hadde heldigvis fri avgang.
Fortsatt ganske stressa fant jeg en infomann og spurte om hvor toget til Stansted gikk. "from Liverpool street staton, you have to take the cicle line. ".... Joda, takk skal du ha... Altså den gode ideen min var ikke like god lenger. Jeg var på feil togstasjon. Med den informasjonen måtte jeg jo bare løpe da, ned til t-banen og fikk kjøpt en ny billett. Stresset som jeg var kjøpte jeg feil, og endte opp med et dagspass (290kr). Endelig på selve t-banen tenkte jeg at dette kunne jo gå forstatt går bra. Helt til jeg fant ut at jeg hadde satt meg på feil tog. Togene var usedvanlig varme og siden det regnet ute, var det litt som å sitte i en badstue med klærne på.
Endelig på Loverpool staton og klokken var 09:45.
Etter en stykk supersur vaktmann kom jeg meg endelig på rett tog. Jeg pustet ut og så på mobilen for å finne ut hva klokken var. Der var det en ny melding. Den var fra Knut; passet ditt ligger her, burde du ikke ha det med.
Max flax.... Jeg hadde glemt passet. Rett før toget gikk fikkjeg hoppet av og ringt gutta. Knut var reddet dagen og heiv seg på tuben for å komme med passet. Det tok 15 minutter. De lengste minuttene på lenge. Sinstemningen min var gått fra ekstremt stresset til en blanding mellom apati og stress. Jeg var ganske sikker på at jeg ikke kunne nå det, men kanskje flyet var forsinket. Knut kom med passet, og jeg løp tilbake til togstasjonen. Toget var hundre prosent i rute. klokken var 10:40.

Dette er stemningen på toget.

Så måtte jeg jo finne billettene da. Nå tenker du sikkert at jeg hadde glemt dem også, men neida. Det som derimot skjedde var at jeg fant ut hvorfor jeg trodde jeg hadde pakket passet. For jeg hadde pakket ETT pass. Bare ikke mitt eget. En litt yngre Knut Berntsen lå i sekken min.
Da kunne jeg ikke annet enn å le. Jeg kom ikke til å rekke innskjekken og knuts pass var i min sekk. Det mest festlige med situasjonen var at jeg kom til å tenke på hva som hadde skjedd hvis verken jeg eller Knut hadde funnet ut av vi hadde hverandres pass. Jeg så for meg knut stå i gaten og prøve å forklare hvorfor han hadde langt rødt hår og het Amalie i passet.

Nåja.. jeg kom frem på flyplassen ganske så stressa, etter å ha løpt ned et ukjent antall japanske turister. Der gikk jeg til sjekke inn automatene, men fikk beskjed om at jeg måtte betale flyplassavgift. Da var klokka 11:20. Så da måtte jeg stille meg i kø... en lang kø. (390kr) på et mirakuløst vis fikk jeg sjekka inn. Så var det bare passet. Hva skulle jeg gjøre med passet?
Joda... levere det til tapt og funnet. Det koster 170 kr i døgnet... (460kr). Enden på visa var at jeg ble stoppet i sikkerhetskontroll og kroppsvisitert.

møll

2009-02-02T22:29:00.000-08:00

Her er et bilde fra sist jeg var i London. Hvis Jesus bor i London fryser han nok nå.

Nå sitter jeg på Torp. Vi kom i går klokken 8, og nå er klokken 07:30. Dette er det tredje flyet vi "skal ta". Nå er det innstillt. Heftig... London har fått det værste snøfallet på 20 år... Hele 20 cm. Anniken og jeg sov hos bestefaren hennes i Larvik, gutta sov på flyplassen. De har sovet ca 2 timer i natt. Så langt er londonturen vår en fadese, men vi er ved godt mot. Nå har flyet vi skal ta tatt av fra Stansted, så da satser vi på at det kommer. Torp er en usedvanlig kjedelig flyplass. Her kan man kjøpe elgbamser på "norgesbutikken", kaffe på narvesen eller øl på den ekstremt dyre flyplasspubben Lindy`s. Jada med sånn ting før Sen... festlig....nei...

rairai